Kiropraktikk i Norge har en lang historie, og den første kiropraktoren i Norge startet rundt 1915. Det var liten tilgang på nye kiropraktorer de første årene, men i 1935 ble Norsk Kiropraktorforening stiftet. Antallet kiropraktorer økte stadig og integrasjonen i norsk helsevesen tok sine første små skritt i 1975. Da ble det gitt adgang til refusjon fra folketrygden for behandling hos kiropraktor med legehenvisning.

I 1988 ble kiropraktorene en av landets autoriserte helsepersonellgrupper. Som autorisert helsepersonell er tittelen som kiropraktor beskyttet. Personer uten autorisasjon har ikke adgang til å bruke samme tittel eller tittel som ligner eller kan gi inntrykk av at vedkommende har autorisasjon som kiropraktor. Autorisasjon gis til søkere som har bestått utdanning som kiropraktor ved utdanningsinstitusjon sertifisert av ECCE (European Council on Chiropractic Education) eller CCEI (The Councils on Chiropractic Education International) og som har fullført en 1-årig turnustjeneste.

I 2006 fikk kiropraktorer i Norge utvidete rettigheter som er unike på verdensbasis. Norske myndigheter ønsket å benytte seg av den kompetansen kiropraktorer har tilegnet seg gjennom utdannelse og praksis innfor området nerve-, muskel- og skjelettlidelser. De nye rettighetene besto i:

· Utføre undersøkelse og behandling med rett for pasienten til refusjon fra folketrygden uten henvisning fra lege
· Henvise pasienter til legespesialist, bildediagnostikk eller fysioterapi
· Sykmelde pasientene i opptil tolv uker

Med denne ordningen økte også kravene til kiropraktorens kompetanse og kunnskap vedrørende det norske helsevesen. Det er derfor obligatorisk opplæring i Trygdefaglige emner inkludert i turnustjensten. Dette inkluderer bruk av sykemelding, grunnlag for henvisning til legespesialist og samarbeid med NAV (tidligere trygdekontor, arbeids og sosial kontorer) og selvsagt fastlegetjenesten.